Jeg fikk nylig et klapp på skulderen for bloggen fra min kommende svigerfar, og det gjorde at jeg kom på en utrolig fin opplevelse:
Overfornevnte har i store deler av livet selv har vært døv, og har i mange år jobbet på Døvblindesenteret. I jula traff vi på ham og Edvard, en mann han er venn med og støttekontakt for. Edvard er døvblind.
I likhet med så mange andre, tar jeg i all hovedsak det å se og høre for gitt. Derfor kan jeg vanskelig forestille meg hvordan det er å ikke kunne kommunisere og oppleve verden via syn og/eller hørsel. Likevel følte jeg en klar og direkte kontakt, samt en fantastisk utstråling, da vi hilste på hverandre.
Det er i grenseland for min fatteevne å klare å omgi seg med så god energi som Edvard, med denfunksjonshemmingen han har. Møtet med ham minner meg på at jeg har en del å strekke meg etter, hva personlig styrke, livsmot og visdom angår.
Edvard inspirer meg! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar