Samvittighetskvaler

Jeg har gått mye rundt med dårlig samvittighet og samvittighetskvaler, kvernet og kvernet, veid frem og tilbake fra situasjon til situasjon: "Hun gjorde jo det for meg da og da, det er klart jeg må stille opp. Jeg vil jo så gjerne gi tilbake.", sier engelen på den ene skulderen. "Men jeg er jo så sliten akkurat nå, jeg blir stresset bare med tanken på å skulle få det inn i timeplanen, får vondt i magen", sier hun på den andre skulderen. Det tar på!, å alltid skulle strekke seg utover sine egne grenser, etter andres forventninger, eller sine egne tanker om hva en tror andre ønsker av deg. Det sliter på kropp og sinn.

I min søken etter fred med meg selv, har jeg heldigvis funnet en sannhet som jeg kommer tilbake til igjen og igjen. De som kjenner meg har sikkert hørt meg snakke om akkurat dette her:
Det er kun jeg som kjenner meg selv og vet hva jeg bør eller ikke bør gjøre akkurat nå. Og det er kun jeg som både kan og kommer til å ta ansvar for meg selv. Kun jeg som kan passe på meg selv og sørge for at jeg gjør det som må til for at jeg her og nå og på lang sikt kan ha det bra med meg selv. Min oppgave er først og fremst å ta vare på meg selv. Alt annet må komme deretter.

Jeg vet at noen oppfatter dette som en egoistisk tankegang. For meg så er det helt feil. Jeg er en god og trygg person for alle rundt meg når jeg er glad i meg selv og har det bra. Når hjertet mitt smiler, så bygger jeg opp og tar vare på overskudd og glede. Da skjer det uungåelig at alt det gode flommer over, at jeg også bygger ut mitt indre rom slik at mange mange andre kan få plass der: familie, venner, fremmede, folk jeg ikke har møtt engang. Og på denne måten skaper vi en god sirkel for oss selv og alt rundt oss. Noen ganger så kan det ta tid å bygge opp en slik indre tilstand, og man kan forsømme den. Jeg mener at det da er viktig å gang på gang gi seg selv tid og rom til å "komme tilbake" igjen til ditt egentlige, kjærlig jeg. La det som kan vente, vente. Vi fortjener såpass, alle sammen!

Jeg har blitt flink til å vokte mitt indre rom vel for samvittighetsgnag. Og det gjør underverker for meg!

God helg alle sammen :)