fredag 17. desember 2010

World Kindness Day


Bare et siste lite innlegg før jul, jeg klarte ikke å la være å legge ut denne videoen som ble laget i anledning World Kindness Day 13. november 2010.

Se og nyt, gå ut i verden og vær snill :)

God Jul!

søndag 12. desember 2010

Momento


Jeg merker at juleforberedelser og hverdagsliv har virvlet meg inn i en litt oppjaget tilstand. Jeg vil at det jeg har å tilby her skal kommet fra et helt annet sted enn fra tankevirrvarr og følelseskaos, så jeg tar en liten pause fra bloggen til jeg atter en gang er dypt rotfestet i en renere bevissthetsform - også kalt Væren.

En fredelig jul ønses alle sammen :)

fredag 10. desember 2010

Jeg gjør så godt jeg kan...


... og dét er godt nok, som nissedamen på bildet sier.

Listen over alt jeg vil -  burde -  må gjøre føles enda lengre nå som det nærmer seg Jul. Også i dag hadde jeg planlagt en hel del under alle kategorier. Men formen er helt enkelt ikke på topp: brystet er stramt, skuldrene verker og lillesnuppa har vært syk etpar dager og netter.
Så etter å ha fått gjort unna bittelitt av det som står på lista, har jeg nå resignert for dagen. Jeg innser rett og slett at jeg ikke får gjort så mye mer idag, utover det alle mest nødvendige. Jeg velger å heller lytte til kroppen min, og gi den lov til å hente seg inn, slappe av. Med verdens beste samvittighet.

Sånn har det ikke alltid vært, fordi jeg på mange måter har vært perfeksjonist ut til fingerspissene.
Jeg klarte sjeldent å slappe av før alt var på sin faste plass, krysset av listen og på stell. Nå er det altså andre boller, jeg øver meg stadig vekk på å la det stå til. Merkelig nok så blir resultatet av det sjeldent så ille som jeg ofte forventer meg. Og viktigst av alt: På lengre sikt har jeg det bedre på denne måten.

Var det noen som sa flink pike? :)

onsdag 8. desember 2010

A-ha!

I høst bestemte jeg meg for å komme ut av skapet, og virkelig godta meg selv som jeg er her og nå. Med alle mine sider, inkludert mitt turbulente "selv" - og med dét den vanskelige livvssituasjonen jeg til stadighet fant meg selv i. Det førte i sin tur til at jeg innså at jeg måtte stake ut en ny vei, eller rettere sagt, en ny måte å gå veien på. Jeg søkte blant annet hjelp hos NAV.

I dag var jeg i mitt 2. møte hos NAV med fastlege og psykiater med på laget, og temaet var fremtidsplaner og kursen fremover. Jeg hadde nok gått og gruet meg litt i forkant, og jeg merket ganske straks hvor vanskelig det kan være å forholde seg til alt det vanskelige som har vært og fremdeles er. Alt det som fortsatt ligger innestengt, som ennå ikke fullt ut er bearbeidet eller akseptert.

Men først og fremst så møtte jeg meg selv i døra, og da snakker vi skikkelig a-ha opplevelse. Jeg innså plutselig, som med et trylleslag, hvor preget jeg er av frykten for ikke å bli trodd. Ikke bli tatt på alvor. Ikke bli sett. I det jeg hadde fullført siste setning i en aldri så liten forsvarstale, skjønte jeg at i akkurat denne situasjonen så var frykten kun et fenomen i mitt eget hode. Med andre ord med liten rot i virkeligheten. Rundt meg i rommet satt jo tre mennesker som virket oppriktig opptatt av å hjelpe meg på riktig vei, på mine premisser.

Det viste seg også at personen fra NAV snakket mitt språk, at han var opptatt av temaer innenfor de sjangrene jeg skrive om her i bloggen. For en positiv overraskelse! Her satt jeg og valgte mine ord med omhu da jeg snakket om den viktige plassen yoga og avspenning har fått i min plan for en bedre helse (fordi jeg innbiller meg at mange fremdeles synes dette er "mystiske" temaer), og så viste det seg at vedkommende praktiserte lignende ting selv.

Det er rett og slett like fint hver gang egne fordommer og fastlåste tankemønstre blir synliggjort og gjort til skamme...

tirsdag 7. desember 2010

Kjærlighet på resept




I psykomotorisk behandling, som er en form for fysioterapi, er sammenhengen mellom kropp og sinn i fokus. Som min vakre fysioterapeut-venninne, Maren, sa: "Kroppen husker". En tenker seg at stress og vonde følelser som ikke blir bearbeidet hoper seg opp og setter seg i kroppen. Dette kommer til uttrykk i form av muskelspenninger, leddplager og andre fysiske plager.

Hos meg sitter det en del innestengte greier i bryst, skuldre og rygg. Jeg har i årevis vært spesiet plaget av et verkende og vondt høyre skulderblad samt "stram" pust. Derfor fikk jeg, etter mange forsøk hos fysio- og manuell terapeuter,  henvisning fra min fastlege til psykomotorisk behandling på Brygga Fysioterapi i Tromsø. Det timelange besøket hos Margit der, har blitt et av ukas største høydepunkter!
Det er kanskje ikke helt som på bildene ovenfor, men åååååh så godt det kan føles å være der.
 
Jeg er ikke kurert, og har selvfølgelig også støtt på noen vanskeligheter i meg selv. Men for det meste føler jeg meg omsluttet av omsorg og veldig ivaretatt i Margits varme hender. Jeg begynner å forstå hvorfor Snåsamannen og andre mener at man kan helbrede mennesker med kjærlighet.
Og sist men ikke minst så er det en utrolig fin måte å bli bedre kjent med seg selv på.

Verdt å prøve..?

søndag 5. desember 2010

Gi deg hen...

Damen på bildet gjør en bittelitt annan variant, hun har ikke foten på kneet

... til Universalstillingen, eller "Favorittstillingen", som yogalæreren min kaller den. Og hun har så rett - dette er virkelig en av mine favorittstillinger. Dette er stillingen som strekker på flest muskler samtidig, og den gir en deilig avspennende effekt. Også denne er nokså ukomplisert og forholdsvis tilgjengelig, så lenge du har et noenlunde rent gulv å ligge litt i fred på.

Gjør sånn her:

  • Legg deg på rygg med beina rett ut, og armene langs siden
  • Flytt stumpen litt til høyre. Dette for at ryggen blir liggende rett i den fullstendige stillingen. 
  • Sett din høyre fot på ditt venstre kne, da har du altså samtidig bøyd høyre kne
  • Ta tak i høyre kne med ventre hånd, og "rull" mot venstre til kneet ligger i bakken 
  • Når kneet er helt i bakken, puster du dypt inn samtidig som du strekker høyre hånd 90 grader/rett opp, helt ut i fingertuppene.
  • Pust samtidig som du vrir overkroppen, nakke og hode mot høyre og lar høyre hånd følge med til den ligger 90 grader rett ut fra kroppen eller nærmere opp ved hodet, for bedre strekk i brystet og under arm 
  • Lukk øynene når du så har kommet inn i stillingen
  • Ryggsøylen din er nå vridd i to retninger, som en kopptue
  • Og da gjelder det å gi seg hen til stillingen, dvs scan kroppen din fra topp til tå og se om du kan gi litt og litt mer slipp. Gjerne for hvert utpust. 
  • Hold så lenge du vil, og husk å gjøre på motsatt side
  • Å virkelig gi slipp er noe av det vanskeligste for å mennesker å gjøre, men øvelse gjør mester. Jeg kan love deg at det er verdt det!

onsdag 1. desember 2010

NAV

Jeg kom over en liten tråd med frustrasjon rettet mot NAV, på Facebook idag. Fordi jeg har hatt en del å gjøre med NAV de siste par årene selv (både som ansatt og som privatperson), så har jeg stor medfølelse for frustrasjonen: Arbeidsledige som venter i månedsvis på en ganske så redusert inntekt, ferske småbarnsfamilier som i en krevende periode lever i økonomisk uforutsigbarhet, syke som ikke får hjelp til å finne frem i en byråkratisk jungel, osv. osv.

Likevel så vil jeg gjerne, både for min egen del og andres, forsøke å snu litt på perspektivet her:

Norge tilhører, så vidt jeg vet, et mindretall av land i verden som i det hele og det store har et velferdssystem. Og av de landene som har et velferdsysstem som med rette kan kalles for akkurat det, så fungerer nok det norske relativt bra.
Vi trenger ikke reise lenger i tankene våre enn til Storbritannia - hvor høyrebølgen har feiet over utdanningssystemet der nylig, med den følge at det nå koster utrolig mye mer penger enn her i Norge å ta høyere utdanning. Jeg tror mange nordmenn ser på det å ta høyere utdanning som en selvfølge. Jeg er ingen ekspert, men har inntrykket av at det i USA ser det ganske mørkt ut for de som ikke har råd til dyre forsikringer, når du blir syk. Det er visstnok ganske stor forskjell på private og offentlige sykehus.

Det å ha et så utbredt elferdssystem som det vi har har, som alt annet i verden, sin pris. Fordi vi i Norge er opptatte av viktige prinsipper/idéer som likebehandling og demokrati, så medfører dette i noen tilfeller byråkrati, "firkantet" saksbehandling, osv. Men tenker man seg alternativet til et velferdssystem - altså intet velferdssystem, så er den prisen ikke så ille å betale likevel?

Det beste man kan gjøre for seg selv, tror jeg, er å ta ansvar for seg selv. Å ha minst mulig med NAV å gjøre i fremtiden, har i allefall blitt et bevisst mål for min del. Det betyr at jeg må ta noen tøffe prioriteringer, spare penger, ta de rette valgene med tanke på å klare eget livsopphold selv.
En annen måte å ta ansvar på, er å se at NAV egentlig er det samme som deg og meg - folket. NAV styres av politikerne. Norge er et demokratisk land, hvor folket velger sine politikere. Vi har også andre muligheter til å påvirke styringen av landet vårt, med f.eks å melde oss inn i politiske partier selv, si fra til de rette innstanser i stedet for å bli sint til ingen nytte. Mulighetene til å påvirke retningen er utallige. Og, som så mange jo har erfart:

Det er alltids rom for forbedringer!

Jeg mottar gjerne rettelser og kommentarer på innholdet i dette innlegget.

Ha en god dag :)

tirsdag 30. november 2010

Jeg er takknemlig for ...

...
1. ... at jeg har en så kjekk og snill samboer og lille gullklumpen


2. ... at jeg har så fin familie i Tromsø som hjelper til med stort og smått

3. ... de kjempeflotte naboene vi fikk i høst

4. ... at jeg sovnet helt av meg selv i går kveld

5. ... julestemningen inne & ute her i dag og det veldig fine vinterværet vi har hatt så lenge


Hva er de 5 tingene du er takknemlig for akkurat ?



mandag 29. november 2010

Finn fred. Del 3


Da jeg skrev det første innlegget om å finne fred via stillheten som finnes hos alle under alt tankestøyet, så nevnte jeg noe om hjerneslag i den delen av hjernen vår hvor tankene våre ligger. Vel, jeg har ikke forsket meg frem til denne forklaringen alene. Jeg fulgte nøye med på en live podcast serie som Oprah kjørte på oprah.com: Soul Series. Her intervjuer hun kloke mennesker om sitt favoritt tema: sjel og spiritualitet. Utpreget logisk som jeg er, så synes jeg at en av de mest spennende gjestene hun har hatt, er hjernespesialisten Dr. Jill Bolte Taylor. Hun opplevde ironisk nok - et hjerneslag - i venstrehjernen der tenkecellene ligger.
Hun mistet dermed språk, hukommelse, sin egen identitet, ordene, evnen til å tenke i går i dag i morgen osv. Ved full bevissthet erfarte hun det å se verden gjennom et stille, fredelig og tankefritt sinn. Nirvana. Paradis.
Hun forklarer det så mye bedre enn jeg er i stand til, så jeg vil anbefale å ta en titt på podcasten du kommer til ved å trykke på bildet ovenfor. 

De 3 siste delene av samtalen finner du her:

En kortversjon, uten Oprah, finner du her:

http://www.ted.com/talks/lang/eng/jill_bolte_taylor_s_powerful_stroke_of_insight.html



søndag 28. november 2010

I love H&M






Jeg må presisere: Dette er ikke en moteblogg, ei heller shoppeblogg. Jeg ble bare så glad da jeg fant denne kåpa på H&M, at jeg må ta den med her. Den er fantastisk fin i snittet, varm og ikke minst relativt rimelig (699 ,-). I tillegg så er den laget av 63% resirkulert ull!
Jeg blir så utrolig glad for å se at det går an å kombinere mote med miljøvern - og til en pris som gjør dette tilgjengelig for folk flest.

HEIA H&M sin satsing på økologi og resirkulering!


Dagens tips




Det er første søndag i advent i dag, og i den forbindelse tenkte jeg tipse om min favoritt te i hele verden! Den er fra Yogi Tea, og heter Classic Cinnamon Spice. Sånn ser den ut:

Jeg drikker den i grunnen hele året rundt, kanskje litt mer på vinterhalvåret (fordi den har en "varmende" effekt på kropp og sinn), men teen lukter mer Jul en noe annet jeg kommer på!

Yogi Tea´s filosofi er i tråd med ayurvediske prinsipper, som er en eldgammel indisk livsfilosofi nært knyttet opp mot yogisk tankegang. Den omfatter både fysisk, mental og spirituell helse, og fremhever sammenhengen mellom disse. Helhet og balanse er nøkkelord. Loven om tiltrekning er et nøkkelbegrep. Blir du lett for oppgiret og overaktiv, gjelder det å motvirke tendensen med mat, aktiviteter og øvelser som får deg ned på jorda igjen. Jeg er ingen ekspert i dette, og jeg merker at dette temaet lett fyller et helt innlegg ene og alene, så jeg kommer nok tilbake til saken en annen gang.
Du kan lese mer om ayurveda her så lenge. 

Bortsett fra nydelig lukt og smak hos alle Yogi teene, så er det beste at det henger en liten lapp på hver te-pose med kloke ord for dagen. Koselig, ikke sant?


Det nest nest beste er at de fåes kjøpt hos blant annet Prix! 

God første søndag i advent!

tirsdag 23. november 2010

Kråkesølv

Trykk på bildet og hør litt av "Lærebok/Hodepute"

Da jeg hørte på radioen i morges spilte de et liveopptak med Bodø-bandet Kråkesølv på P3. Noe som forresten var et merkelig sammentreff, siden kjæresten min for første gang omtalte bandet på det varmeste 1 time tidligere, og spilte noen snutter. Da var jeg opptatt i egne sysler og fikk ikke med meg så mye.
Sangen jeg hørte på radioen heter "Lærebok/Hodepute". En nydelig akustisk liten perle, med en like fin tekst. Tror jeg må høre litt mer på disse guttene fremover, det høres ut som de har noe på hjertet.  

mandag 22. november 2010

Finn fred. Nå. Del 2



Tenkte bare tipse om at Oprah og Eckhart Tolle som skrev de bøkene jeg skrev om for litt siden har laget en serie med 10 videoer, hvor de snakker om det bøkene handler om: Å være tilstede her og nå. Finne freden i seg selv, osv. De 10 episodene var den gang live nettsendinger hvor folk fra hele kloden ringte inn med sine spørsmål. Exciting!, som Oprah ville sagt!

Del 1 finner du ved å klikke på bildet ovenfor! For å se de neste episodene enklest mulig bytter du bare ut 1 tallet i web-adressen med 2, 3 osv. 

Jeg håper du får like mye glede ut av disse som jeg!

søndag 21. november 2010

Utavdæsjælopplevelse


Deler av dagen i dag har ting føltes nokså sort. Da jeg var på mitt sorteste og hadde gravd et hull nesten ned til Kina, kom jeg plutselig på noe jeg leste et eller annet sted heromdagen. Det handlet om en person som fortalte om en velegnet teknikk for slike anledninger. 

Jeg stilte meg selv spørsmålet: "Hvis du skulle gitt et godt råd til en person i samme situasjon som du er i nå, hva ville du sagt da?"

Jeg klarte på en måte å ta et lite steg ut av meg selv og betrakte situasjonen som en nøytral person ville gjort. Følelsene ble lagt til side en liten stund, og de mer konstruktive kreftene tok styringen. På denne måten fikk jeg lagt en slagplan for resten av dagen i dag og i morgen, og har til nå klart å følge den ganske greit i retning av bedre tider. :) 

Det er fantastisk når slike teknikker virkelig funker! For av og til så er det rett og slett en god teknikk som skal til for min del når jeg setter meg fast i kjipe tanker og følelser. Såpass har jeg skjønt, mer og mer. 

Det har denne dama også skjønt, les bare dette innlegget. (For øvrig en kjempefin blogg!)

torsdag 18. november 2010

Inspirasjon!

 
Denne plukket jeg med meg fra Narvesen! 

Denne boken har jeg snart lest ferdig i et jafs! Du har sikkert hørt om den svenske brannmannen, Lasse Gustavson, som overlevde men ble alvorlig brannskadet i en grusom gasseksplosjon. Han har etter ulykken brukt sitt liv til å holde foredrag om temaer som livskvalitet og det enorme potensialet vi mennesker besitter og kan finne ved å komme i kontakt med vårt indre. Denne lille boken er resultatet av samtale om ulykken og hvordan den åpnet for nye perspektiver for Gustavson.

Jeg blir rørt og inspirert av mennesker som opplever det som for de fleste av oss fremstår som våre verste mareritt - og kommer styrket og klokere ut av det. 

This man has got something to Say! De varmeste anbefalninger fra meg...


onsdag 17. november 2010

Flytt rot fra hode til papir!

Slik ser min skriblebok ut. I Tromsø selges den på Akademisk Kvarter, UiTø.


Jeg har skriblet litt av og på i dagbøker i flere år, og følt en viss tilfredsstillelse med det. For en stund siden snakket jeg med en klok venninne om det å ha kaotiske dager hvor tankene har pingpong-turnering i hodet. Spørsmålet mitt var: Hvordan forholder du deg til hjernen din når den er i et slikt modus?

Et av hennes kloke råd var: Flytt rotet fra hodet til papir!
Så nå gjør jeg som henne, har skribleboken min med meg eller liggende fremme til alle døgnets tider, og skriver ned absolutt alt som måtte falle meg inn når jeg føler for det. Det kan være ideèr, ting jeg må huske, om følelser som river og sliter i kroppen, om fine opplevelser, lister over hva som gjør meg glad, lister over hva jeg er takknemlig for, ønsker for fremtiden, bekymringer og mulige løsninger på disse osv. Det fungerer for meg, av og til like bokstavelig som selve rådet lyder.

Happyplace!

Jeg er litt på etterskudd med bloggingen, pga datatrøbbel. På mandag hadde jeg i alle fall en magisk opplevelse på Rødtinden, som ligger på Kvaløya utenfor Tromsø. Lyset på denne tiden av året i Tromsø er ubeskrivelig vakkert, det gir et slags eventyrlig skjær til havet og fjellene rundt. Dere kan jo se selv!





Nederst en fornøyd Linda med frostrøde kinn - alltid et godt tegn.
Ikke vanskelig å komme i kontakt med fred og harmoni i slike omgivelser, nei!
Jeg mener det er viktig å være seg bevisst på hvor man ofte raskt finner de gode følelsene, som de jeg hadde denne dagen. Som Roy i Himmelblå kalte det: "Happyplace".

Hvor er din Happyplace?

onsdag 10. november 2010

Mislykkes du? Livet prøver å fortelle deg noe!

I det tibetanske språk finnes ikke ordet "failure", eller å "mislykkes". Det nærmeste en kommer er "å støte på en hump i veien".

Vi reagerer alle i blant med frustrasjon, tristhet, skuffelse eller andre negative følelser, når vi ikke når målene vi har satt oss fore i livet. Vi føler at vi har "mislyktes". Men hva om det vi kaller for å "mislykkes" bare er livet som forteller oss at det ikke er akkurat dette du skal gjøre akkurat nå? Kanskje det er noe annet du skal gjøre? Eller kanskje det er noe du må jobbe med i deg selv før du prøver igjen?
Tenk om vi klarte å se nå det som vi antakeligvis kommer til å se på våre eldre dager:
Jaja, livet tok en annen retning. Og det var nok likså greit...

Bare en tanke.

Jeg ønsker deg en god dag :)

torsdag 4. november 2010

Finn fred. Nå.


Oprah og jeg er enige: Dette er den viktigste boken i våre liv. Jeg skal forsøke å oppsumere det jeg oppfatter som noe av essensen:
Tankene våre - "stemmen i hodet" - er kun en del av bevisstheten vår. Mister man den delen av hjernen som gjør tenking mulig, slik jo f. eks 3/4 av hjerneslagene forårsaker, så er man likevel ved full bevissthet. Man opplever da verden akkurat slik den er her og nå, og ikke gjennom et filter av tankemønstre og følelser. Det er tankene våre som bedømmer det vi opplever, som kaller det for "bra" eller "dårlig". Det er tankene våre som er kilden til stress og andre negative følelser, fordi de skaper et gap mellom virkeligheten og "slik det burde være".
Tankene våre har sin praktiske funksjon, og er i utgangspunktet ikke et onde. Men vi setter altfor stor lit til dem, og legger dermed bl.a lokk på andre former for mer direkte intelligens. F.eks intuisjon, eller magefølelse, på godt norsk.
"Det er nå du lever" forklarer hvordan man finner veien gjennom tankestøyet og til stillheten, freden og den ekte gleden over livet som bor i oss. Akkurat Nå.

Boken ovenfor er kortversjonen av den øverste. Den er lettlest og praktisk. Man kan lese små avsnitt om gangen - og få enormt mye ut av det. Du kan lese litt på sengekanten, på bussen, i en 5 min pause på jobb - alle har tid til det! Og har du ikke det, så er det noe galt med dagen din.
Finnes også på lydbok.

onsdag 3. november 2010

Kaotisk i topplokket? Foroverbøy!

Vi snakker yoga, et av mine favoritt-temaer om dagen. Foroverbøy er en utrolig tilgjengelig øvelse. Du kan gjøre den overalt, den tar ikke lang tid og er godt for så mangt. Den bl.a:
(Du kan lese mer om øvelsen her)
  • Roer ned hjernen og hjelper hjelper mot stress og mild depresjon
  • Forbedrer fordøyelsen
  • Reduserer tretthet og nervøsitet
  • Virker mot søvnløshet
Så neste gang du føler at det koker  - stikk rompa i været og la hode, nakke og armer få koble av i 1 lite minutt.

tirsdag 2. november 2010

Tusen takk, Graham!


OK, here goes. Mitt første blogginnlegg. Idag kom jeg, min kjære og vår 10 mnd gamle datter tilbake fra etpar nydelige dager på Lyngen Lodge, hvor Graham Austick tok imot oss med åpne armer. Lodgen i seg selv er et veldig stil- og stemningsfullt bygg. Jeg satte likevel minst like stor pris på fine samtaler om alt fra Mr. Austicks spennende ekspedisjoner til yoga, meditasjon og internasjonal politikk. Og en ubeskrivelig vakker natur. Og Grahams gjestfrihet og varme. Oppholdet har vært et kjærkomment avbrekk for den lille familien som har hatt noen utfordringer bl.a grunnet min psykiske tilstand.



Tusen takk, Graham, jeg er veldig takknemlig! Og tusen takk til min fine kjæreste som er så flink til å komme i kontakt med andre fine mennesker.