For noen dager siden fikk vi en beskjed jeg ikke trodde vi ville få på en god stund fremover, men som jeg nok hele tiden har fryktet et sted langt bak i hodet: Husverten vår ønsker å selge leiligheten vi leier. Og allerede i dag kom det et par på en slags visning. Det var en utrolig tung nyhet å få... Vi har bodd her i halvannet år nå, har følt mer og mer at vi har landet og funnet oss til rette i leiligheten, vi trives utrolig godt i flotte og barnevennlige omgivelser, og har utrolig fine naboer på alle kanter. Lillefrøkena har barnehageplass et steinkast unna, og vi bor nært jobben til Lykkemannen. Og ikke minst, vi har trivdes veldig godt med å få være i ro på samme sted i denne perioden, etter en del flytting de siste årene før vi kom hit.
Det er i møtet med en slik situasjon at uroen og engstelsen i meg virkelig kommer frem, og jeg må innrømme at alt jeg har av kloke ord, innsikter og "grep", sitter langt inne. Men én ting er jeg i stand til å gjøre. Det er nemlig forsket på effekten av at noen ber for andre. I et prosjekt ble "like" syke mennesker delt i to grupper, og så ba man fremmede mennesker fra alle kanter av verden om å be for den ene av de to gruppene. Det viste seg at en betydelig større prosentandel fra denne gruppen ble friske på ellers uforklarlig vis, i forhold til den gruppen mennesker ingen ba for.
Så jeg ber min familie, mine venner og andre som vil oss vel om å sende en liten bønn til Vår Herre, Universet, Gud eller hva dere enn kaller dette mysteriet bak skaperverket for. En bønn om at Han/Hun må se ned til oss og hjelpe oss med å finne en god ordning på situasjonen vi står i nå.
Det vil jeg være evig takknemlig for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar