Jeg gjør så godt jeg kan...

... og dét er godt nok, som nissedamen på bildet sier.

Listen over alt jeg vil -  burde -  må gjøre føles enda lengre nå som det nærmer seg Jul. Også i dag hadde jeg planlagt en hel del under alle kategorier. Men formen er helt enkelt ikke på topp: brystet er stramt, skuldrene verker og lillesnuppa har vært syk etpar dager og netter.
Så etter å ha fått gjort unna bittelitt av det som står på lista, har jeg nå resignert for dagen. Jeg innser rett og slett at jeg ikke får gjort så mye mer idag, utover det alle mest nødvendige. Jeg velger å heller lytte til kroppen min, og gi den lov til å hente seg inn, slappe av. Med verdens beste samvittighet.

Sånn har det ikke alltid vært, fordi jeg på mange måter har vært perfeksjonist ut til fingerspissene.
Jeg klarte sjeldent å slappe av før alt var på sin faste plass, krysset av listen og på stell. Nå er det altså andre boller, jeg øver meg stadig vekk på å la det stå til. Merkelig nok så blir resultatet av det sjeldent så ille som jeg ofte forventer meg. Og viktigst av alt: På lengre sikt har jeg det bedre på denne måten.

Var det noen som sa flink pike? :)