onsdag 1. desember 2010

NAV

Jeg kom over en liten tråd med frustrasjon rettet mot NAV, på Facebook idag. Fordi jeg har hatt en del å gjøre med NAV de siste par årene selv (både som ansatt og som privatperson), så har jeg stor medfølelse for frustrasjonen: Arbeidsledige som venter i månedsvis på en ganske så redusert inntekt, ferske småbarnsfamilier som i en krevende periode lever i økonomisk uforutsigbarhet, syke som ikke får hjelp til å finne frem i en byråkratisk jungel, osv. osv.

Likevel så vil jeg gjerne, både for min egen del og andres, forsøke å snu litt på perspektivet her:

Norge tilhører, så vidt jeg vet, et mindretall av land i verden som i det hele og det store har et velferdssystem. Og av de landene som har et velferdsysstem som med rette kan kalles for akkurat det, så fungerer nok det norske relativt bra.
Vi trenger ikke reise lenger i tankene våre enn til Storbritannia - hvor høyrebølgen har feiet over utdanningssystemet der nylig, med den følge at det nå koster utrolig mye mer penger enn her i Norge å ta høyere utdanning. Jeg tror mange nordmenn ser på det å ta høyere utdanning som en selvfølge. Jeg er ingen ekspert, men har inntrykket av at det i USA ser det ganske mørkt ut for de som ikke har råd til dyre forsikringer, når du blir syk. Det er visstnok ganske stor forskjell på private og offentlige sykehus.

Det å ha et så utbredt elferdssystem som det vi har har, som alt annet i verden, sin pris. Fordi vi i Norge er opptatte av viktige prinsipper/idéer som likebehandling og demokrati, så medfører dette i noen tilfeller byråkrati, "firkantet" saksbehandling, osv. Men tenker man seg alternativet til et velferdssystem - altså intet velferdssystem, så er den prisen ikke så ille å betale likevel?

Det beste man kan gjøre for seg selv, tror jeg, er å ta ansvar for seg selv. Å ha minst mulig med NAV å gjøre i fremtiden, har i allefall blitt et bevisst mål for min del. Det betyr at jeg må ta noen tøffe prioriteringer, spare penger, ta de rette valgene med tanke på å klare eget livsopphold selv.
En annen måte å ta ansvar på, er å se at NAV egentlig er det samme som deg og meg - folket. NAV styres av politikerne. Norge er et demokratisk land, hvor folket velger sine politikere. Vi har også andre muligheter til å påvirke styringen av landet vårt, med f.eks å melde oss inn i politiske partier selv, si fra til de rette innstanser i stedet for å bli sint til ingen nytte. Mulighetene til å påvirke retningen er utallige. Og, som så mange jo har erfart:

Det er alltids rom for forbedringer!

Jeg mottar gjerne rettelser og kommentarer på innholdet i dette innlegget.

Ha en god dag :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar